|
<< Click to Display Table of Contents >> Navigation: »No topics above this level« Introduksjon |
SY GIS Plandialog gir innbyggere, saksbehandlere, fagmyndigheter og andre interessenter rask og enkel tilgang til digitale planregistre. Løsningen gir oversikt over planstatus og gir et fundament for mer effektive plan- og byggesaksprosesser.
•En komplett løsning for innsyn og forvaltning i plandata.
•En moderne løsning som er tilgjengelig på alle plattformer.
•Enkel tilgang gjennom søk og visning av planinformasjon ut fra sted, adresse eller arealplan.
•Detaljinformasjon om hver enkelt plan med dokumenter, bestemmelser og dispensasjoner.
•Posisjoner for planbehandlinger og dispensasjoner som vises i det integrerte kartet.
•Alle vedtatte planer, planer under arbeid og utgåtte planer på ett sted.
•Plandialog-funksjoner med kobling til saksinformasjon og mulighet for tilbakemeldinger.
•Integrasjon til vår integrerte kartapplikasjon, ISY Map.
•Integrasjoner med andre løsninger via GeoIntegrasjon og FIKS-plattformen.
•Integrasjoner med eByggesaks-løsninger
Arealplaner er et verktøy som regulerer hvordan arealene innenfor et område kan brukes. En arealplan er juridisk bindende og består av plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse.
•Plankartet viser med symboler og farger hvor en kan bygge boliger, skoler, industri, kontorer, veier og andre elementer.
•Kartet viser bruk og vern av arealer innenfor områder som arealformål, hensynssoner, bestemmelserområder og juridiske punkt og linjer.
•Planbestemmelser gir beskrivelser av arealbruken, utforming av bygninger, utnyttelsesgrad, miljøkrav med mer.
•Planbeskrivelse forklarer hovedformålet med planen og virkninger for området.
Det finnes ulike typer arealplaner for å styre utviklingen av områder.
Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsverktøy som gir rammer for utvikling av samfunnet og forvaltning av arealressurser. Kommuneplanens arealdel viser sammenhengen mellom samfunnsdelen og bruk og vern av arealer i kommunen.
Kommunedelplanen er en overordnet plan med et mer detaljert nivå og avgrenset område enn for kommuneplaner.Den inneholder flere detaljer og har et mer begrenset område enn kommuneplanen.
Reguleringsplanen fastsetter bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser i et område. Planen består av kart med reguleringsbestemmelser og er rettsgrunnlag for gjennomføring av tiltak og utbygging. Hvis du planlegger å bygge på en eiendom må du undersøke hvilken reguleringsplan som gjelder for eiendommen.
Det kan utformes to typer reguleringsplaner: Områderegulering og detaljregulering. Områderegulering lages av kommunen og styrer utviklingen av et noe større område, eksempelvis et bydelssentrum eller næringsområde. Detaljregulering kan utarbeides både av kommunen og private initiativtakere. Detaljregulering tar for seg mindre områder eller enkelt-eiendommer. Den gir mer spesifikke føringer for hva som kan bygges.
Når kan du påvirke reguleringsplaner?
En viktig del av arbeidet med reguleringsplaner er medvirkning og å få innspill fra innbyggerne. Du kan komme med innspill i to runder i planarbeidet. Både når planarbeidet (ved varsel om oppstart) og når forslaget er utarbeidet (ved offentlig ettersyn).
I begge rundene får naboer, grunneiere og relevante offentlige organer varsel om planarbeidet og hvordan de kan gi tilbakemeldinger og innspill til reguleringsplanen. Frist for tilbakemeldinger er vanligvis 3 uker ved varsel om oppstart og 6 uker ved offentlig ettersyn.
Både kommunen og forslagsstiller for reguleringsplanen vurderer hvordan tilbakemeldinger skal påvirke planforslaget. Deretter vil planforslaget blir oppdatert og rådmannen fremmer sak til politisk behandling i planutvalget for endelig vedtak i kommunestyret.